Virksomme mengder med marine omega-3 EPA og DHA i kostholdet er viktig for nervesystemets utvikling og funksjon. Hjernen er kontrollsenteret i nervesystemet. Den mottar informasjon fra syn, hørsel, lukt og smak og kontrollerer kroppens reaksjoner. Din mentale profil påvirkes direkte av Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA) balansen.


Endringer fra et ubalansert og pro-inflammatorisk kosthold med Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA) - balanse verdier over 9:1 til verdier under 3:1, kan umiddelbart påvirke en rekke faktorer knyttet til mental profil hos friske mennesker - hos barn med ADHD og hos eldre med depresjon. Kliniske studier har vist at slike kostholdsendringer kan resultere i en betydelig forbedret hverdag for den enkelte.

Det samme er vist i forsøk med stoffmisbrukere. Daglig inntak av 3 g marint omega-3 EPA og DHA i 3 måneder reduserte signifikant følelses parameter som sinne og engstelse hos stoffmisbrukere - sammenlignet med en placebo gruppe.

Anti-inflammatorisk Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA) - balanse (< 3:1) i nerveceller kan forbedre oppfattelse av informasjon, bearbeidelse av informasjon, beslutningstaking og evnen til å holde konsentrasjonen over tid. Dette er ferdigheter som er viktige i nesten alle daglige aktiviteter - spesielt innen sport og fysisk aktivitet.

Barndom og alderdom er to kritiske og sårbare perioder i livet, der tilstrekkelig inntak av marint omega-3 i form av EPA og DHA er grunnleggende for god hjernefunksjon. I disse periodene forbindes mangel på omega-3 med lærevansker, hukommelsessvikt og humørsvingninger. Kliniske studier viser at kognitive evner forbedres med økt inntak av anti-inflammatorisk omega-3 EPA og DHA.


Mulige mekanismer knyttes til at marint omega-3 EPA og DHA kan kontrollere aktivering av nervesignaler, som igjen påvirker enzymer, som beskytter struktur og funksjon i cellemembraner.
 
Når nerveceller aktiveres, vil både marint omega-3 EPA og DHA og omega-6 arakidonsyre (AA) bli frigitt fra fosfolipider i cellemembraner i hjernen og omdannes til en serie med bioaktive forbindelser som prostaglandiner, thromboxaner, leukotriener, lipoxiner, resolviner og protektiner, inkludert neuroprotektin D1 fra fri DHA. Disse bioaktive lokale “hormoner” kan modulere mange av signalprosessene som skjer på synaptiske nivå.
 
De kan påvirke metabolske spor i hormonelle prosesser med serotonin, noradrenalin - som bl.a. påvirker hjerterytmen, acetylcholin som påvirker konsentrasjonsevnen og dopamin som påvirker belønningslæring i hjernen. Mangel på marint omega-3 EPA og DHA knyttes til redusert produksjon av catecholaminer via dopamin - med redusert læringsevne og redusert synaptisk vesikkel - tetthet i hippocampus. Hippocampus er en hjernekomponent, som påvirker overføring av informasjon fra korttidsminne til langtidsminne.
 
Ved Alzheimer’s sykdom er hippocampus en av de første regionene i hjernen som skades, noe som bl.a. gir seg utslag i sviktende hukommelse og orienteringsevne. Alzheimer’s sykdom karkteriseres ved reduksjon i antall nerveceller over tid på grunn av celledød.
 
At kognitive evner forbedres ved virksomt inntak av marine omega-3 EPA og DHA, kan knyttes til økt nivå av acetycholin i hippocampus. Det kan bidra til å forklare den effekten som EPA og DHA har på læringsevne, stabilisering av humørsvigninger og andre viktige kognitive funksjoner.

Ubalanse mellom omega-3 EPA og DHA og omega-6 arakidonsyre (AA) i nerveceller påvirker mønsteret til nervesignalene. Det spekuleres i om slik ubalanse kan være en medvirkende faktor i den observerte økning av mildere psykiske lidelser blandt voksne - med symptomer som trøtthet, engstelse, stress, dårlig konsentrasjon, manglende appetitt, søvnvansker og tap av energi.


Det finnes flere indikasjoner på at endringer i Fettsyreprofilen kan indusere depresjon. Psykologisk stress hos mennesker induserer produksjon av pro-inflammatoriske cytokiner. En høy Omega-6 (AA)/Omega-3 (EPA) - balanse i blodet kan føre til overproduksjon av cytokiner.
 
Marint Omega-3 EPA og DHA bidrar trolig til stabilisering av humørsvingninger. EPA reduserer cytokin - produksjonen og påvirker den mentale profilen signifikant. Økt inntak av DHA vil øke serotonin - produksjonen i plasma.
 
Serotonin er en signalformidler som opererer på synaptisk nivå i nervesystemet, der nerveceller sender elektroniske eller kjemiske signaler til utvalgte målceller. Serotonin er viktig for regulering av kroppstemperatur, tarmbevegelser, humør, søvn, seksualitet, appetitt, samt kognitive funksjoner som hukommelse og læring i sentralnervesystemet. 

Lave mengder av serotonin kan være årsaken til blant annet klinisk depresjon, migrene, tinnitus, fibromyalgi, bipolar lidelse, tvangslidelser og angstlidelser.
Endringer i antall serotonin - reseptorer og funksjon i stive cellemembraner gir et teoretisk grunnlag til å knytte fettsyreprofil til teorier om årsak til depresjon.
 
Mental styrke - Kostholdsindeks kan betraktes som en mulig biomarkør for depresjon. Verdien av denne markøren vil øke med økende inntak av omega-6 linolsyre (LA) og korresponderende økt produksjon av omega-6 arakidonsyre (AA) i kroppen. Økt inntak av de marine omega-3 fettsyrene EPA og DHA vil derimot redusere og forbedre verdien til biomarkøren.

Vi forbinder vanligvis betennelser med infeksjoner av bakterier eller virus. Det finnes imidlertid en annen type betennelse som skyldes skader fra frie oksygenradikaler, eller det som vi kaller oksidativt stress.

Oksidativt stress skader eller ødelegger cellene i kroppen, dette er en medvirkende årsak ved flere typer kroniske sykdommer. Vårt eget immunforsvar produserer en spesiell type frie radikaler som brukes av de hvite blodlegemene til å bekjempe bakterier og virus. Dersom vi har mye omega-6-fettsyrer og lite omega-3-fettsyrer i kroppen kan de hvite blodlegemene skyte ut sine frie radikaler uten at det finnes bakterier som skal bekjempes.

De frie radikalene treffer da innsiden av blodkarene i alle kroppens deler og gir skader i form av ødelagte eller døde celler. Det er dette vi kaller stille betennelser. Stille betennelser har ikke de symptomene som vi finner ved vanlige betennelsesreaksjoner, som hevelse og varme i tillegg til smerte.

Symptomer på stille betennelser i muskler og skjelett er kroniske eller tilbakevendende smerter i ledd, muskler eller sener. Spesielt utsatt er leddene i korsryggen, knærne, albuene, hoftene og skuldrene. Muskelbetennelser merkes som ømme og stive muskler i nakke og skuldre med smertefulle muskelknuter som ikke går bort.

 

Senene kan også være utsatt for stille betennelser, musearm, tennisalbue og seneskjedebetennelser er eksempler på dette. Stille betennelser er ofte årsak til de typiske muskel- og skjelettsmertene som vi går til fysioterapeut, kiropraktor eller osteopat med. Stille betennelser er vanskelig å bli helt kvitt fordi de er forårsaket av en ugunstig balanse mellom AA og EPA. Uten å legge om kostholdet vil vi ikke fjerne årsaken til problemet.

Ved lave nivåer av omega-3-fettsyren EPA i kroppen blir vi mer utsatt for denne typen betennelser i kroppen. Høy konsentrasjon av omega-6-fettsyren arakidonsyre (AA) virker motsatt, den øker graden av betennelse. Begge de nevnte fettsyrene danner såkalte eikosanoider, som er hormonliknende stoffer som har bare noen sekunder levetid. Eikosanoider dannet av omega-3-fettsyren EPA virker betennelseshemmende, søvnfremmende, smertereduserende og blodfortynnende mens eikosanoider fra omega-6-fettsyren arakidonsyre (AA) har motsatt virkning.

Omega-6-fettsyren arakidonsyre (AA) er sentral i funksjonen til de hvite blodlegemene. Eikosanoider fra arakidonsyre har til oppgave å utløse immunreaksjoner. Dersom vi har for mye arakidonsyre i kroppen vil immunforsvaret løpe løpsk og tro at vi blir angrepet av bakterier eller virus uten at dette er tilfelle. Vi kan si at immunforsvaret overreagerer, og resultatet av dette er at det slippes løs en type svært reaktive frie radikaler i blodbanen. Disse vil skade de cellene de møter og på denne måten skade organismen.

For å gjøre kroppen motstandsdyktig mot stille betennelser vet vi at en fettsyrebalanse under 2,5 mellom AA og EPA er fordelaktig.

I tillegg sies det at sannsynligheten for å få livsstilsykdommer som bryst- og tarmkreft og hjerte- og karlidelser reduseres.